Skjermingsregelen

Både som profesjonell investor og som privat sparer er det viktig å holde kostnadene ved investeringene lave. En kostnad som svært få tenker på er skatten. Det er nemlig ikke sånn at skatteetaten automatisk trekker rett sum. Ofte må du gå inn og korrigere selv, og sørge for at du får de fratrekkene du har rett på.

Skjermingsregelen er et slikt tilfelle. Skjermingsregelen er i korte trekk en slags kompensasjon for de risikofrie renteinntektene du går glipp av ved å investere i aksjer fremfor bankinnskudd. Derfor vil vi forklare hvordan skjermingsreglene fungerer, slik at du kan bli bevisst på hvilke fratrekk du har krav på når du fører skatten din.

Hovedformålet med det norske skattesystemet er å skape en nøytral skattebyrde. Det betyr at skattesystemet i minst mulig grad skal påvirke beslutningene til privatpersoner og bedrifter. Prosjekter som er lønnsomme før skatt skal derfor også være det etter skatt. Det finnes unntak fra denne tankegangen der regjeringen bevisst særbehandler visse skatter nettopp for at vi skal endre atferden vår ved å gjøre noe mer eller mindre fordelaktig. Boligers særstilling i formueskatten er et eksempel på det. Skattesystemet er altså nøytralt hvis det ikke påvirker våre valg og beslutninger. Da vil ikke skatten styre verdiskapningen i samfunnet, men sørge for at de investeringene som er mest produktive før skatt også er det etter at investeringen er beskattet.

Et tradisjonelt skattesystem gir fordeler til gjeldsfinansierte bedrifter. Dette skjer ved at rentekostnadene på gjelden til bedriften trekkes før skatteoppmålingen, mens alternativkosten til egenkapitalen i bedriften ikke kan trekkes fra. Det er flere grunner til at egenkapitalens alternativkostnad ikke kan trekkes fra, men hovedgrunnen er utfordringen med å korrekt måle verdien av egenkapitalen, og dermed hvor mye fratrekk du har rett på. Egenkapitalen er det resterende man sitter igjen med når man trekker gjelden fra totalverdien av selskapets aktive midler. Verdivurderingen av selskapets aktive midler vil dermed direkte påvirke egenkapitalen størrelse. De aktive midlene vurderes ulikt ut fra om man benytter seg av norske eller internasjonale regnskapsregler, så en fratrekksmetode etter regnskapet vil ikke være gjennomførbar i praksis. Derfor er skjermingsregelen opprettet, nettopp for å skape en lik behandling av kapital, og unngå «unaturlige» gjeldsgrader i økonomien.

Gjeldskostnader har derimot lenge vært fratrekkbare kostnader for både privatpersoner og bedrifter. Effekten av dette har vært at gjeldsfinansiering har vært billigere enn tilsvarende egenkapital. Dette er fortsatt tilfellet i store deler av verdens økonomier, og dette gjør det mer attraktivt med en gjeldsfinansiering.

Regjeringens skattereform i 2006 (NOU 2003:9) innførte skjermingsregelen. De forsøkte å endre denne skjevheten ved å innføre et skjermingsfradrag på utbytte. En skjermingsrente ble satt til å representere egenkapitalens alternativkostnad som tidligere ikke var mulig å fastsette. Skjermingsrenten blir ganget med aksjens kostpris, og til sammen representerer det et skattefritt utbytte. Hvis skjermingsrenten er 3% og en enkelt aksjes kostpris er 1000, vil en dermed kunne motta 30kr i utbytte skattefritt per slik aksje du eier. Dette kalles skjermingsfradraget. Dersom utbyttet er større enn dette vil det skattlegges med alminnelig skatt på inntekt, normalt 25%. Merk at skattetrinnreglene fortsatt gjelder, slik at jo mer du tjener, jo høyere vil skattesatsen være. Ved et totalt utbytte fra aksjen ovenfor på 40kr vil kun 10kr skattlegges.

Dersom det ikke betales utbytte fra bedriften dette året, vil skjermingsfradraget kunne videreføres til året etterpå. Dersom du selger aksjen vil det oppsparte skjermingsfradraget falle bort. Dette systemet vil gi en god tilnærming til egenkapitalens alternativkost, dersom renten settes til virkelige alternative investeringer.

De siste årene har skjermingsrenten være noe lav, rundt 0,3%. Regjeringen satte ned et utvalg med økonomer og jurister for å se nærmere på utviklingen av skattesystemet i 2015, kalt Scheelutvalget. Utvalget kritiserte den lave renten, og mente den burde heves betydelig opp mot 3%, uten at regjeringen har endret rentesatsen så langt. Fortsatt diskuteres det hva som er korrekt rentesats, og det er ikke veldig usannsynlig at renten settes opp i fremtiden.

Hva vil dette si for deg som aksjonær?

Mange ikke tar seg bryet med å føre skjermingsfradrag og det er heller ikke alle som kjenner til det. Det gjør at du faktisk betaler mer skatt enn du behøver. Dersom Scheel-utvalgets forslag blir innført vil fordelen ved å føre fradraget stige dramatisk. La oss si at et selskap betaler 4% utbytte og skjermingsrenten er justert til eksempelvis 3%. Da vil tre fjerdedeler av utbyttet være skattefritt. Med 100 000 kr i aksjer betaler du 250kr i skatt dersom du benytter skjermingsfradraget og 1000 kr hvis du ikke gjør det. I lengden kan det utgjøre store summer for deg som aksjonær. Sørg dermed for at du har muligheten til å føre fradrag når du investerer. Dette gjøres ikke automatisk og er noe du må føre selv. Under finner du en illustrasjon på hvordan det fungerer.

År Skjermingsrente Utbytte Skjermingsgrunnlag Skjermingsfradrag Skattepliktig utbytte Akkumulert skjermingsfradrag 31.12
2010 2% 25 1000 20 5(=25-20) 0
2011 3% 0 1000 30 0 30
2012 2% 10 1030 20,6 0 40,6 (20,6+30-10)
2013 4% 90 1040,6 41,6 7,8 (=90-40,6-41,6) 0
2014 3% 0 1000 30 0 30
2015 4%        

Forklaring:

I dette eksempelet ser vi bort ifra verdistigning på aksjen og antar at den er verdt 1000kr i hele perioden.

Du eier en aksje som kostet deg 1000 kr. I 2010 utbetales 25kr i utbytte. Siden skjermingsrenten er 2% vil 20kr være skjermet fra beskatning. Dermed er kun 5kr skattepliktig og skattes med 27% (Alminnelig inntektsskattesats i 2010).

I 2011 utbetales det ikke utbytte, men skjermingsrenten tilser at 30kr skal være fritatt beskatning. Denne videreføres da til året etter og vi ser også at skjermingsgrunnlaget stiger til 1030 i 2012. Ved at denne summen forrentes ivaretas prinsippet om «time value of money».

Når det betales utbytte i 2012 beregnes skjermingsfradraget ut ifra det nye grunnlaget og legges til det allerede akkumulerte fradraget. Akkumulert skjermingsfradrag overstiger nå utbyttet, slik at det blir 0 i skattepliktig utbytte. Det resterende overføres videre til 2013.

I 2013 betales det 90kr i utbytte, og med en rente på 4% vil 41,6 kr være skjermet fra beskatning. Vi legger til det oppsparte skjermingsgrunnlaget og får et totalt skattefritt utbytte på 82,2kr. De resterende 7,8kr beskattes så med alminnelig inntektskattesats. Akkumulert skjermingsfradrag er igjen 0kr.

I 2015 selges aksjene slik at både skjermingsfradrag og utbytte for dette året bortfaller.

Dette er et tenkt eksempel, men utbyttestørrelsene er representative for et selskap på Oslo børs, og vi ser at skattepliktig andel av utbyttet er relativt beskjedent.

Kilder:

  • Schjelderup, Guttorm – Skatt og personlig økonomi. August 2015
  • Scheelutvalget – Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi (NOU 2014: 13)
  • http://www.dn.no/meninger/debatt/2015/05/19/2152/Skatt/lav-rente-gir-for-hy-skatt

Slik holder du feriebudsjettet

Sommeren er straks her og de fleste av oss vil ta ut ferie i løpet av et par måneder. Som vi alle vet så stopper lønningene å tikke inn på konto når vi avvikler ferie. Heldigvis får vi feriepenger (for de som opptjente dette i fjor) som skal kompensere for både lønn og ekstra penger som går med til ferie. Men selv om mange av oss får inn litt ekstra på kontoen nå i juni måned, så kan det raskt forsvinne ut av kontoen nå som det snart er ferietid.

Mister kontroll over økonomien

En av grunnene til at vi har en tendens til å miste kontroll over økonomien i ferien er at vi ikke sjekker kontoen like ofte som vi vanligvis gjør. Det kan skyldes at man ikke har en mobilbank som gir deg tilgang på saldo og ikke minst siste kontobevegelser. Det kan også være det at man selv er klar over at det har gått litt for varmt for kortet, slik at vi unngår å sjekke saldoen før vi kommer hjem fra ferie. Så for å unngå disse situasjonene så må du sørge for å installere mobilbank (som da er lett tilgjengelig på ferie) og for all del sjekke kontoen med jevne mellomrom. Aldri utsett sjekk av saldoen bare fordi du tror det kan ødelegge litt av stemningen på ferie. Da har man i hvert fall muligheten til å redusere bruken resten av ferien – om forbruket har vært langt høyere enn planlagt.

Alt trenger ikke å koste penger

Selv om man har ferie så behøver man ikke gjøre alt som koster penger for å kunne koble av og nyte en etterlengtet ferie. Finn på aktiviteter som ikke koster skjorta, som for eksempel å gå turer, fiske, bade og så videre. Det er først når man skal ta med familien på flest mulig turistattraksjoner som det virkelig kan spise et stort jafs av feriebudsjettet – uten at det behøver å gi en bedre ferie. Sjekk «Ting å gjøre» fra Tripadvisor for å få tips til aktiviteter i nærområdet.

Bruk minst i begynnelsen av ferien

Har man tatt ut 5 uker sammenhengende ferie fra jobben, så er det ganske mange dager som feriepengene skal holde. Det er derfor dumt å bruke mesteparten de første ukene, for så å måtte snu på hver eneste krone de siste ferieukene. Da går garantert også litt av gleden med ferie bort.

En fin kontroll er å se om man har mer enn halvparten igjen på feriebudsjettet når halve ferien av tilbakelagt. Hvis det er tilfelle vet man at man kan bruke mer penger resten av ferien, uten at feriebudsjetter sprekker. Kanskje man til og med kan unne seg en liten sommergave?

 

Slik beregner du skatten for 2015

I denne artikkelen ser du hvordan du kan beregne skatten på egenhånd. Merk at pensjonister og personer i Finmark og Nord-Troms har egne satser. Sjekk Skatteetaten for aktuelle satser og beløp.

For inntektsåret 2015 gjelder følgende satser og beløp:

  • 27% skatt på alminnelig inntekt
  • 8,2% skatt på personinntekt (lønn, sykepenger, osv)
  • Toppskatt 9% på alt over 550.550 kroner og 12% på alt over 885.600 kroner
  • Minstefradrag på lønn: 43% (øvre grense på 89.050)
  • Personfradrag klasse 1: 50.400

Eksempel på beregning av skatten for inntektsåret 2015:

Lønn: 500.000 kroner
Renteinntekter: 20.000 kroner
Renteutgifter: 30.000 kroner

Lønn: 500.000
Renteinntekter: 20.000
Bruttoinntekt: 520.000
Gjeldsrenter: 30.000
Minstefradrag: 89.050 (43% av lønn overstiger øvre grense)
Alminnelig inntekt: 400.950
Personfradrag: 50.400
Grunnlag for beregning av skatt: 350.550

Skatt på alminnelig inntekt: 350.550 x 27% = 94.648,50
Skatt på personinntekt: 500.000 x 8,2% = 41.000
Skatt totalt = 135.648,50
Skatten utgjør i dette tilfellet 27% av lønnsinntektene.

Merk deg at skatt på personinntekt, som blant annet er lønn, ikke tar hensyn til fradrag. Det er en såkalt bruttoskatt.

For inntektsåret 2016, gjelder ikke lenger toppskatten. Den har blitt erstattet med trinnskatt, med fire ulike nivåer. Siden personinntekten ovenfor ikke overstiger første trinn på toppskatten, er det heller ingen toppskatt som må betales. Ved personinntekt på over 550.550 kroner, må du i tillegg legge til denne skatten på skatt totalt.

 

Fordeler og ulemper med et forbrukslån

Et forbrukslån er gjerne forbundet med et lån med skyhøye renter. Dette kommer av at forbrukslån, eller lån uten sikkerhet, medfører høyere risiko for banken som låner ut pengene. Ulikt fra et boliglån hvor banken krever pant i boligen, er forbrukslån uten noe som helst sikkerhetsstillelse. Finnes det noen klare fordeler med et slikt lån, til tross for den generelt høye renten?

Fordeler og ulemper

Ulempene er ganske klare. Du må betale rentekostnader på lånet. Dersom lånet nedbetales over en lang periode, vil rentekostnadene totalt sett kunne strekke seg over det beløpet som opprinnelig ble lånt. Det er dårlig nytt for økonomien. Denne ulempen kan derimot enkelt reduseres, dersom man prioriterer nedbetaling av lånet. Selv om man på forhånd har satt opp en nedbetalingsperiode, for eksempel på 5 år, er det fullt mulig og lovlig å nedbetale alt på en gang. Se derfor på terminbeløpet på som en minimumsgrense på hva du må betale i måneden. Dette gjelder forøvrig for alle andre typer lån og kreditter.

Fordelene med et forbrukslån er først og fremst at du kan gå tilgang på penger, uten å måtte bruke pengene på bestemte ting som bolig eller bil. Det kan løse opp situasjoner som gjør at du må ha ekstra penger raskt. Her er det åpenbart ikke en fordel med forbrukslån dersom lånet brukes til noe som strengt talt ikke er nødvendig, som blant annet ferie. Det er viktig at lånet brukes til noe som gjør at du enten sitter igjen med noe, eller at du får ordnet opp i andre skyldige lån. Nedenfor er det listet opp hvilke bruksområder et forbrukslån kan ha, som ikke er ufornuftig.

  • Dekke inn manglende egenkapital til bolig – Her er det derimot viktig å gå gjennom budsjettet, slik at både boliglån og forbrukslån kan nedbetales med god margin.
  • Refinansiering av annen gjeld – Har du andre lån og kreditter med en høy rente, kan søke om å få samlet denne gjelden under et lån med en lavere rente. Det gir både mer kontroll på utgiftene, i tillegg til at man kan spare et betydelig beløp i reduserte lånekostnader.
  • Når uforutsette hendelser oppstår – Dersom vaskemaskinen streiker, eller bilen trenger reparasjon, er dette gjerne noe som man er avhengig av for å få hverdagen til å gå rundt. Har man da ikke allerede opparbeidet en god nok buffer, vil et forbrukslån være et alternativ.

Finne beste forbrukslån

Før man tar opp et forbrukslån, er det viktig å sørge for at man får best mulig vilkår på lånet. Du ønsker med andre ord å få et forbrukslån med lavest mulig rente. Her kan lånerenten variere stort, noe som gjør det desto viktigere å sammenligne lånetilbudene for å finne det beste forbrukslånet.

Siden bankene setter en individuell lånerente til sine kunder, er det ikke mulig å se eksakt hvilken bank som kan tilby den laveste renten til deg. Du må derfor sende inn lånesøknader til flere banker, for så å sammenligne lånetilbudene etterhvert som du mottar dem. Siden lånesøknadene ikke er bindene før du eventuelt godtar tilbudet, er det helt trygt å sende inn flere lånesøknader.

 

Effekten av en lav styringsrente

På siste rentemøte (16.mars 2016) besluttet Norges Bank å redusere styringsrenten ned til 0,5%. Helt siden finanskrisen inntraff i 2008, har styringsrenten beveget seg jevnt nedover. Det er ventet at det kommer en ytterligere redusering av renten på neste rentemøte.

Styringsrenten: Norges Banks viktigste hjelpemiddel

Norges Bank kan påvirke den norske økonomien ved å justere styringsrenten. En økning i styringsrenten betyr at bankene må ha en høyere utlånsrente for at det skal lønne seg å låne ut penger. Det fungerer som en brems, og gjør at det er blir mindre penger i omløp.

I motsatt tilfelle, som vi ser idag, er at styringsrenten reduseres. Da vil bankene få lavere inntekter på å ha pengene plassert i Norges Bank. De ønsker derfor å låne ut mer penger og kan tilby en lav utlånsrente, men likevel tjene penger på grunn av en lav styringsrente.

For oss betyr en lav styringsrente at vi får en lav rente på våre innskudd i banken, samtidig som vi får en lav rente på lån. Det er dermed en fordel med de som har mye i lån, blant annet boliglån, men en ulempe for de med mye penger på bok.

Ender vi opp med en negativ styringsrente, betyr det faktisk at vi må betale penger for at banken skal ta vare på dem. Vi er vant til at penger i en sparekonto skal vokse i verdi. Det er derfor demotiverende å se at det motsatte skjer. Vi ser allerede nå at folk ser etter andre måter å investere pengene sine på, blant annet i indeksfond.

Investerer mer i økonomiske nedturer

Vi har heldigvis lært av historien. Når et lands økonomi er på vei nedover, er det et stort feilgrep av staten å sette inn bremsen og spare penger. Det fører til at bedrifter også blir tvunget til å stanse sine prosjekter på grunn av tap, noe som fører til at nedturen i økonomien går enda raskere.

Det er i økonomiske nedturer som staten virkelig må investere i prosjekter og legge til rette for at bedrifter fortsetter sin vanlige drift. Det er blant annet derfor en lavere styringsrente gjør at bedriftene kan ta opp billigere lån i banken, som gjør at prosjektene enklere kan bli lønnsomme.

Styringsrenten i utlandet

Nedenfor er det en oversikt over styringsrenten i andre land. Legg merke til at en negativ styringsrente er allerede en realitet i vårt naboland, Sverige.

Land Styringsrente
Sverige -0,5%
Danmark 0,05%
England 0,5%
USA 0,25-0,50%

10 enkle grep for en bedre økonomi

Her har du 10 enkle grep som vil gi deg en bedre økonomi:

  • Planlegg kjøp rett før lønningsdagen, ikke rett etter. På den måten vil du unngå å gå blakk.
  • Prioriter nedbetaling av gjelden med den høyeste renten først. Riktig prioritering kan redusere de totale rentekostnadene betraktelig.
  • Aldri sett inn penger på en sparekonto dersom du har kredittkortgjeld, forbrukslån eller billån. Avkastningen i en sparekonto er alltid lavere enn renten du finner i slike lån. Det eneste unntaket er dersom du ikke allerede har oppspart en buffer.
  • Sørg for å ha en bufferkonto på cirka 3 ganger din månedsinntekt. På den måten har du penger til å dekke uforutsette hendelser, som f.eks at vaskemaskinen ikke lenger fungerer.
  • Sørg for å sammenlign boliglån, forsikringer, sparekonto og fond minst én gang i året. Slik vil du alltid ha markedets beste betingelser. Dersom banken ikke kan matche betingelsene hos andre aktører, bytter du ganske enkelt selskap eller bank.
  • Feriepenger skal med god samvittighet brukes på ferie. Men du kan også bruke deler av beløpet til å nedbetale gjeld, eller til å sette av penger til tider du har behov for ekstra penger.
  • Reduser faste kostnader: Tjenester som Spotify, Netflix og diverse avis-abonnement, kan virke som ubetydelige i forhold til din økonomi. Det blir derimot mye penger om man legger alle slike tjenester sammen. Gå over alle dine faste kostnader for å se om det er noe som du strengt talt ikke har behov for.
  • Sett opp en avtale om en langsiktig investering i indeksfond. Indeksfond har et svært lavt forvaltningsgebyr. Det har vist seg at langsiktig sparing i indeksfond gir langt bedre avkastning enn i tradisjonelle sparekontoer.
  • Hold dine kostnader på et fast lavt nivå. Fellen mange går i er at de holder kostnadene og inntektene på samme nivå. Den eneste måten å spare penger på er å bruke mindre penger enn hva du får inn.
  • Sist men ikke minst: Fokuser like mye på dine inntekter som dine utgifter. Se om det er noe du kan gjøre for å gå opp i lønn, f.eks gjennom lønnsforhandlinger. I perioder kan det også være lurt å jobbe litt ekstra for å raskere komme i en bedre økonomisk situasjon.