Skjermingsregelen

Skjermingsregelen

Både som profesjonell investor og som privat sparer er det viktig å holde kostnadene ved investeringene lave. En kostnad som svært få tenker på er skatten. Det er nemlig ikke sånn at skatteetaten automatisk trekker rett sum. Ofte må du gå inn og korrigere selv, og sørge for at du får de fratrekkene du har rett på.

Skjermingsregelen er et slikt tilfelle. Skjermingsregelen er i korte trekk en slags kompensasjon for de risikofrie renteinntektene du går glipp av ved å investere i aksjer fremfor bankinnskudd. Derfor vil vi forklare hvordan skjermingsreglene fungerer, slik at du kan bli bevisst på hvilke fratrekk du har krav på når du fører skatten din.

Hovedformålet med det norske skattesystemet er å skape en nøytral skattebyrde. Det betyr at skattesystemet i minst mulig grad skal påvirke beslutningene til privatpersoner og bedrifter. Prosjekter som er lønnsomme før skatt skal derfor også være det etter skatt. Det finnes unntak fra denne tankegangen der regjeringen bevisst særbehandler visse skatter nettopp for at vi skal endre atferden vår ved å gjøre noe mer eller mindre fordelaktig. Boligers særstilling i formueskatten er et eksempel på det. Skattesystemet er altså nøytralt hvis det ikke påvirker våre valg og beslutninger. Da vil ikke skatten styre verdiskapningen i samfunnet, men sørge for at de investeringene som er mest produktive før skatt også er det etter at investeringen er beskattet.

Et tradisjonelt skattesystem gir fordeler til gjeldsfinansierte bedrifter. Dette skjer ved at rentekostnadene på gjelden til bedriften trekkes før skatteoppmålingen, mens alternativkosten til egenkapitalen i bedriften ikke kan trekkes fra. Det er flere grunner til at egenkapitalens alternativkostnad ikke kan trekkes fra, men hovedgrunnen er utfordringen med å korrekt måle verdien av egenkapitalen, og dermed hvor mye fratrekk du har rett på. Egenkapitalen er det resterende man sitter igjen med når man trekker gjelden fra totalverdien av selskapets aktive midler. Verdivurderingen av selskapets aktive midler vil dermed direkte påvirke egenkapitalen størrelse. De aktive midlene vurderes ulikt ut fra om man benytter seg av norske eller internasjonale regnskapsregler, så en fratrekksmetode etter regnskapet vil ikke være gjennomførbar i praksis. Derfor er skjermingsregelen opprettet, nettopp for å skape en lik behandling av kapital, og unngå «unaturlige» gjeldsgrader i økonomien.

Gjeldskostnader har derimot lenge vært fratrekkbare kostnader for både privatpersoner og bedrifter. Effekten av dette har vært at gjeldsfinansiering har vært billigere enn tilsvarende egenkapital. Dette er fortsatt tilfellet i store deler av verdens økonomier, og dette gjør det mer attraktivt med en gjeldsfinansiering.

Regjeringens skattereform i 2006 (NOU 2003:9) innførte skjermingsregelen. De forsøkte å endre denne skjevheten ved å innføre et skjermingsfradrag på utbytte. En skjermingsrente ble satt til å representere egenkapitalens alternativkostnad som tidligere ikke var mulig å fastsette. Skjermingsrenten blir ganget med aksjens kostpris, og til sammen representerer det et skattefritt utbytte. Hvis skjermingsrenten er 3% og en enkelt aksjes kostpris er 1000, vil en dermed kunne motta 30kr i utbytte skattefritt per slik aksje du eier. Dette kalles skjermingsfradraget. Dersom utbyttet er større enn dette vil det skattlegges med alminnelig skatt på inntekt, normalt 25%. Merk at skattetrinnreglene fortsatt gjelder, slik at jo mer du tjener, jo høyere vil skattesatsen være. Ved et totalt utbytte fra aksjen ovenfor på 40kr vil kun 10kr skattlegges.

Dersom det ikke betales utbytte fra bedriften dette året, vil skjermingsfradraget kunne videreføres til året etterpå. Dersom du selger aksjen vil det oppsparte skjermingsfradraget falle bort. Dette systemet vil gi en god tilnærming til egenkapitalens alternativkost, dersom renten settes til virkelige alternative investeringer.

De siste årene har skjermingsrenten være noe lav, rundt 0,3%. Regjeringen satte ned et utvalg med økonomer og jurister for å se nærmere på utviklingen av skattesystemet i 2015, kalt Scheelutvalget. Utvalget kritiserte den lave renten, og mente den burde heves betydelig opp mot 3%, uten at regjeringen har endret rentesatsen så langt. Fortsatt diskuteres det hva som er korrekt rentesats, og det er ikke veldig usannsynlig at renten settes opp i fremtiden.

Hva vil dette si for deg som aksjonær?

Mange ikke tar seg bryet med å føre skjermingsfradrag og det er heller ikke alle som kjenner til det. Det gjør at du faktisk betaler mer skatt enn du behøver. Dersom Scheel-utvalgets forslag blir innført vil fordelen ved å føre fradraget stige dramatisk. La oss si at et selskap betaler 4% utbytte og skjermingsrenten er justert til eksempelvis 3%. Da vil tre fjerdedeler av utbyttet være skattefritt. Med 100 000 kr i aksjer betaler du 250kr i skatt dersom du benytter skjermingsfradraget og 1000 kr hvis du ikke gjør det. I lengden kan det utgjøre store summer for deg som aksjonær. Sørg dermed for at du har muligheten til å føre fradrag når du investerer. Dette gjøres ikke automatisk og er noe du må føre selv. Under finner du en illustrasjon på hvordan det fungerer.

År Skjermingsrente Utbytte Skjermingsgrunnlag Skjermingsfradrag Skattepliktig utbytte Akkumulert skjermingsfradrag 31.12
2010 2% 25 1000 20 5(=25-20) 0
2011 3% 0 1000 30 0 30
2012 2% 10 1030 20,6 0 40,6 (20,6+30-10)
2013 4% 90 1040,6 41,6 7,8 (=90-40,6-41,6) 0
2014 3% 0 1000 30 0 30
2015 4%        

Forklaring:

I dette eksempelet ser vi bort ifra verdistigning på aksjen og antar at den er verdt 1000kr i hele perioden.

Du eier en aksje som kostet deg 1000 kr. I 2010 utbetales 25kr i utbytte. Siden skjermingsrenten er 2% vil 20kr være skjermet fra beskatning. Dermed er kun 5kr skattepliktig og skattes med 27% (Alminnelig inntektsskattesats i 2010).

I 2011 utbetales det ikke utbytte, men skjermingsrenten tilser at 30kr skal være fritatt beskatning. Denne videreføres da til året etter og vi ser også at skjermingsgrunnlaget stiger til 1030 i 2012. Ved at denne summen forrentes ivaretas prinsippet om «time value of money».

Når det betales utbytte i 2012 beregnes skjermingsfradraget ut ifra det nye grunnlaget og legges til det allerede akkumulerte fradraget. Akkumulert skjermingsfradrag overstiger nå utbyttet, slik at det blir 0 i skattepliktig utbytte. Det resterende overføres videre til 2013.

I 2013 betales det 90kr i utbytte, og med en rente på 4% vil 41,6 kr være skjermet fra beskatning. Vi legger til det oppsparte skjermingsgrunnlaget og får et totalt skattefritt utbytte på 82,2kr. De resterende 7,8kr beskattes så med alminnelig inntektskattesats. Akkumulert skjermingsfradrag er igjen 0kr.

I 2015 selges aksjene slik at både skjermingsfradrag og utbytte for dette året bortfaller.

Dette er et tenkt eksempel, men utbyttestørrelsene er representative for et selskap på Oslo børs, og vi ser at skattepliktig andel av utbyttet er relativt beskjedent.

Kilder:

  • Schjelderup, Guttorm – Skatt og personlig økonomi. August 2015
  • Scheelutvalget – Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi (NOU 2014: 13)
  • http://www.dn.no/meninger/debatt/2015/05/19/2152/Skatt/lav-rente-gir-for-hy-skatt

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *